Jan Arve og Aud Synnøve Nilsens slektssider

Henrik vart etter farens død bruker av Klas-plassen og en part av Rodebakken. I 1805 kjøpte han sammen med broren Knud den delen av Storindseth som madame Grøntvedt eide. Prisen var 1399 Rdl. Brødrenes andel i denne handel opgis til 7 1/2 kalvsk. på Knud og 1 1/2 på Henrik. Han eide også en part av Smedhaugen, som senere ble solgt. Da broren Knud flyttet med familien i 1822 til Åfjord, solgte de Storindseth til Johan Andreasen Agre og Hans Hansen Fossen for 1000 spd. De delte eiendommen likt mellom seg. John solgte sin part igjen i 1831 til Antonio Schjeldrup. Henrik fant etterpå ut at han kunne gjøre noen dalere på dette. Han hadde ikke undertegnet skjøtet til kjøperen sammen med broren og gjorde krav på "bruks og beiterett" i Hans Hansens part for sin del av eiendommen. I forlik av 4 juni 1832 avsto han retten til Hans for 75 spd.. Klasane var særs flinke smeder og hadde smia straks nedenfor gården, like ovom smeltehytta. Claus og Knud smidde i jern mens Henrik brukte mest messing. Han sto i smia hele vinteren, støypte bjeller og beslag på knivbelte og hestegrimerog stansa ur låsskilt. Han var også en flink gravør og varene hans var svert etterspurt. Bjellene hans hadde "kvell-klang" og kunne høres vidt. De var derfor etterspurte. Om sommeren reiste han rundt i Hedemark og Trøndelag og solgte varene sine. Bjellene selte han oftest for så mye brennevin det gikk oppi hver bjelle. Henrik var ivrig jeger og fangstmann. Vinterstid dreiv hanmye med snarefangst. I månelyse netter lå han også ofte i fjøset og jakta rev for"gluggen". En gang hadde han lagt en krepert hest ut til åte. Men denne gangen kunne det ha gått riktig galt. En av naboane skilte ikke helt klart mellom ditt og mitt og var frampå åtet en natt og ville kvarte hesteskjøtt. Henrik satt som vanlig på post, og skumt som det var kunne han bare skimte noe som rørte seg ved åten. Og Henrik skaut. Men så hadde han-til all lykke for begge-glemt å sette fenghette på knallrøret,så det vart bare et klikk. Dette hørte den andre og tok beina fatt.Fra den tid har det vore et ordtak i Kvikne når noe har klikket "Ja, det klikket for Klaus au" Begge brødrene var svært musikalske, en arv fra faren. Alle tre spilte fele. Knud var "god"men Henrik "fråmifrå". Han var fast spelemann i byllup og andre sammenkomster. Han hadde også fele med seg på "Handelsferdene" sine.og det var alltid festlig når han stemte opp."Berre synd at drekken ødela han" sa gammelt folk i bygda Det gikk ikke bra med ham økonomisk. Som gårdbruker var han helt udugelig. All hans interesser lå til smedhåndverket og musikken, og da alkoholen etterhvert kom inn i bildet, måtte han tilslutt gå fra gården og bodde som inderst på Hytteplassen. Smedhåndtverket med påfølgende salgsturer fortsatte han med. Han hadde alltid fela med og spilte til dans på sine turer i distriktet. Som spelemann var han velsett hvor han enn kom. Det var liv i musikken hans og han hadde en særlig evne til å omgås folk. Henrik Clausen døde i 1852 70 år gammel. Når det gjelder hustruen Kari Andersdatter er det svært lite vi får vite om henne. Hun var født Hoff, ble i 1812 gift med Henrik og fødte ham sønnene Claus og Anders. Etter sitnevntes død, samme året som Claus reiste til Åfjorden sammen med onkelens familie, forsvinner hun fra bygda og beretningen om henne gjennom folkesnakket, er motstridende. Det heter seg at hun ble lei det mindre gode samlivet med Henrik og forlot ham av den grunn. Men det heter seg også at hun var "lett på tråden" søkte ofte tilfredsstillelse utenfor ekteskapet da hun "mistet" begge sønnene forlot hun bygda sammen med en omvandrende kramkar.. Etter den tid viste hun seg aldri i Innset og hun besøkte heller ikke sønnen eller svogerens familie i Åfjord. Clausplassen har i matrikkelen beholdt sitt gamle navn men i jordskiftingen 1885 nevnes den bare som Smedbakken