Jan Arve og Aud Synnøve Nilsens slektssider

Etterslekt

til

Claus Didriksen

og

Sigri Knudsdatter

Den elst kjente stammfar i slekten bar navnet Didrik og var fra Røros.

Når og hvor Didrik er f. er ikke kjent.

Han var far til Claus Didriksen som ble født 1670 og kom til Innset fra Røros.

Han byksla en plass senere kalt Klausplassen «Klas-plassa» og er den første brukeren på denne plassen en med sikkerhet kjenner navn til. Han fikk ansettelse ved verket.

Kona het Sigri Knudsdatter.

Av barn kjennes Marit, Gjertru, Ingeborg, Didrik som flyttet til Kvikne og Knud som byksla etter faren..

Marit døde, vistnok ug. 1783, 82 år gammel. Gjertru og Ingeborg hører vi ikke mere om.

Knud Clausson f. 1714 død efter 1798.

Knud var gift men konas navn er ukjent.

De fikk 5 barn,

Døtrene Sigrid, Anne, Marit, og Kari, samt sønnen Claus f. 1743.

Knud overtok byksla av Clausplassen etter faren.

Claus Knudsen f. 1743 d. 27 jan 1822.

g. 22 mars1772 m. Elisbet Henrichsdatter Skjulshus f. 1746, d. 18. april 1830.

Claus var en drivende kar og etter å ha overtatt byksla etter faren av Claus-plassen, byksla han i januar 1790 den parten av Stor-Innset som verksforvalterne hadde,gården hadde da vert øde et års tid, og kjøpte 1/8 av eiendommen i 1795 og prisen var 190 rdl.Med i handelen fulgte bruksrett i skogen i Klevmarken, Søndersætermarken, Tysksæter- og Svarttjernsmarken. I 1805 kjøpte han en større del av gården. Videre kjøpte han i 1815 Stubban i Opdal av Knut Caspersen Kleven for 1200 rdl. Han hadde også bygslel på et eng i Granlia og under storflommen i 1789 led han adskillig skade på avlingen der. Av de innsamlede midler til hjelp for de skadelidende, ble han tildelt hele posjonen: 10 daler, 1 ort og 21 skilling.

Kort etter århundreskifte deler han eiendommene mellom sønnene.

Knud overtok Storindseth-parten for kår, mens Henrik fikk Clausplassen.

I 1801 er Claus oppført i folketellingen som Hyttebygger og at han bodde på et bruk som han drev ved siden av husbyggingen. Han hadde hos seg sønnen Knud med kone Inger Olsdatter og deres 2 års gammle datter Lisbeth samt Claus 2. sønn Henrik Clausen f. 1781. Begge sønnene var i sin fars brød.

Barn:

1. Knud f. 1773 d. 10 februar 1823.

2. Henrik f. 1781 d. 5 februar 1852.

Henrik Clausen f. 1781 d. 5 februar 1852

1812 gm. Marie Andersdatter Hoff

Henrik vart etter farens død bruker av Klas-plassen og ein part av Rodebakken.

I 1805 kjøpte han sammen med broren Knud den delen av Storindseth som madame Grøntvedt eide. Prisen var 1399 rdl..Brødrenes andel i denne handel oppgis til 7 1/2 kalvsk. på Knud og 1 1/2 på Henrik. Han eide også en part av Smedhaugen, som senere ble solgt.

Da broren Knud flyttet med familie i 1822 til Åfjorden, solgte de Storindseth til Johan Andreasen Agre og Hans Hansen Fossen for 1000 spd. De delte eiendommen likt mellom seg. John solgte sin part igjen i 1831 til Antonio Schielderup.

Henrik fant etterpå ut at han kunne gjøre noen dalere på dette. Han hadde ikke undertegnet skjøtet til kjøperne sammen med broren, og gjorde krav på bruks- og beiterett i Hans Hansens part for sin del av eiendommen. Ved forlik av 4. juni 1832 avsto han retten til Hans for 75 spd.

Henrik og Marie fikk sønnene:

1. Claus f. 2. mars 1815

2. Anders.f. 1. januar 1822 d. 1.januar 1822 bg. 27 januar 1822

Klasane var sers flinke smeder og hadde smia straks nedenfor gården, like oveom smeltehytta. Claus og Knud smidde i jern, men Henrik brukte mest messing.Han stod i smia heile vinteren, støypte bjeller og beslag på knivbelte og hestegrimer og stansa ut låsskilt. Han var også en flink gravør og varene hans var svert etterspurt. Bjellene hans hadde «kvell klang» og kunne hørest vidt. De var derfor etterspurte. Om sommeren reiste han rundt i Hedemark og Trøndelag og solgte varene sine. Bjellene selte han oftest for så mye brennevin som det gikk oppi hver bjelle.

Henrik var ivrig jeger og fangstmann. Vinterstid dreiv han mye med snarefangst. I månelysete netter lå han også ofte i fjøset og jakta rev for gluggen En gang hadde han lagt en krepert hest ut til åte. Men denne gangen kunne det ha godt riktig galt. En av naboane skilte ikke helt klart mellom ditt og mitt, og var frampå åtet en natt og ville kvarte hesteskrorne. Henrik satt som vanlig på post, og skumt som det var kunne han bare skimte noe som rørte seg ved åten. Og Henrik skaut. Men så hadde han - til all lykke for begge - glemt å sette fenghette på knallrøret, så det vart bare en klikk. Dette hørte den andre og tok bena fatt. Fra den tid har det vore eit ordtak i Kvikne når noe har klikket: Ja, det klikket for Claus au.

Begge brødrene var svært musikalske, en arv fra faren. Alle tre spela fele. Knud var god men Henrik framifrå. Han var fast spellemann i brylup og andre sammekomster. Han hadde også fela med på handelsferdene sine, og det vart altid festlig når han stemte opp. Berre synd at drekken ødela`n,sa gammelt folk i bygda. Detgikk ikke bra med han økonomisk.Som gårdbruker var han helt uduelig. All hans intresser lå til smedhåndverket og musikken, og da alkoholen etterhvertkom inn i bildet, måtte han til slutt gå fra gården og bodde senere som inderst på Hyttepladsen.

Smedhåndverket med påfølgende salgsturer fortsatte han med. Han hadde altid fela med og spilte til dans på sine turer i distriktet. Som spelemann var han velset hvor han kom. Det var liv i musikken hans og han hadde en særlig evne å omgåes folk.

Henrik Clausen døde 1852, 70 år gl.

Når det gjelder hustruen, Kari Andersdatter, er det svært lite vi får vite om henne.

Hun var f. Hoff, ble i 1812 gm. Henrik og fødte ham sønnene Claus og Anders. Etter sistnevntes døe 1822, samme året som Claus reiste til Åfjorden sammen med onkelens familie , forsvinner hun fra bygda og beretningene om henne gjennom folketradisjon er nokså motstridende. Det heter seg at hun ble lei det mindre gode samlivet med Henrik og forlot ham av den grunn. Men det heter seg også, at hun var svært lett på tråden , søkte ofte tilfredsstillelse utenfor ekteskapet, og da hun «mistet» begge barna forlot hun bygda sammen med en omvandrende kramkar. Etter den tid viste hun seg aldri i Innset og hun besøkte heller ikke sønnen eller svogerens familie i Åfjord.

Clausplassen har i matriklen beholdt sitt gamle navn men i jordutskiftningen 1885 nevnes den bare som Smedbakken.

Knud Clausen f. 1772 på Innset Kvikne. d. 10.02.1823.

1789 gm.Inger Olsdatter Frengstad f. 1776, d. 1856.

Etter at faren døde solgte Knud eiendommen og flyttet til Åfjord . Sammen med Knuds familie reiste også hans mor Elisabeth Henriksdatter. Hun døde 18. april 1830, 83 år gl og ble gravlagt i Å kirke.

Knud Clausen kjøpte gården Mørreaunet bruk B, 1 øre. ved skjøte 22. april 1822 og 1 øre av Møre. Kjøpesummen nevnes ikke.

Den elste kjente former av navnet er Myerøe i1626, Møriøum i 1630, Møriaune i 1664, Møriøfne i 1723. Den første del av navnet er gårdsnavner Møri og resten det samme som senere alminnelige Aune, som kommer av Audn, ødemark, ubebodd sted eller også underbruk av en gård.

Møreaunet har vel utgjort en del av Møre, da denne gård ble konfiskert av staten og overført til Åfjords prest, som hadde bykselsretten, således i 1647 og 1668, men i 1692 og antagelig til ca. 1727 er kongen oppført med bykselsretten. Av metrikkelen 1723 sees at presten har gjort innsigelse ved å fremlegge et utdrag av stiftsboken hvor det skulle fremgå at denne rett tilkom presten. Til dette ble det ikke tatt hensyn, og omkring 1728 har staten solgt gården til berghauptmann Drejer (senere etatsråd). Fra 1737 er det hans arvinger som eier gården. Fra 1739 er kanselliråd Hveding oppført som eier. Han eide også Møre, og begge gårder var nu sikkert i familien Hvedings eie til ca. 1777, da de gikk over til familien Brodtkorb og kom inn i Åfjordsgodset. Selveiergård ble Mørreaunet sammen med 1 øre av Møre, som altså nu var slått sammen. i 1822.

Knud Clausens befatning med gården ble av meget kortvarig, da han allerede 10. februar 1823 druknet under kullseiling ved Selnes på hjemreise fra byen. I kirkeboken står at ulykken skyldes uforsiktighet av hans ledsagere. Ingen andre druknet.

Det ble skiftet etter Knud den 5. juni 1823 og forretningen avsluttet og innført i skifteprotokollen 24 november samme år, fol. 180., hvor det fremgår at 2 øre i gården ble utlagt til grosserer Hol, enken og arvinger. Resultatet ble at enken kom til å sitte med gården, og det kom snart en frier. Karl Larsen f. 1795 giftet seg med enken Inger Olsdatter den 20. september 1824.

Karl giftet seg på nytt 1857 med enke Dorthea Arntsdatter.
Skifte

Skiftet var dengang en omstendig affære og dette skifte ble på 8 sider med en pris til lensmannens tilsvarer verdien av en ku og for skifteretten verdien for en hest. En bør merkeseg at skiftet på den tid var obligatorisk.Som det fremgår av oppgjøret fikk datteren Lisbet etter loven halv arv.

Barn:

1. Lisbet, f. 1799, d. 20. februar 1860 gift 21, juli 1825 med ungkar Gabriel Kristensen

Flenstad

2. Ole, f. 1802, d. 1812.

3. Klaus, f. 1804, g. 1828 m. Maren Iversdatter Vinnan.

4. Lars, f. 1808, konf. 1823 fra Mørreaunet, d. 11. desember 1824.

5. Jens f. 8. februar 1811 på Innset, konf. 1826, gift 25. oktober 1831 med Ingeborg

Larsdatter, f. 15. desember 1805.

Knud hadde før ekteskapet sønnen Svend, med Malene Andersdatter Krogen.

Jens Knudsen f.8.2.1811 på Innset Kvikne.

Ingeborg Larsdatter f. 15.12.1805. Datter av Lars Johansen Flenstad og kone Karen Karlsdatter.

Jens Knudsen kjøpte gården Hårstad i Åfjord på 2 øre med løpenr. 45 og 46 fra Elias Arntzen ved skjøte av 8. september 1849 for 250 daler og halvt kår til enken Ingeborg Holgersen. Men ved skjøte av 12. juni 1855 fikk Elias Arntzen kjøpt tilbake denne del av løpenr. 45 for akkurat samme pris som Jens Knudsen hadde betalt.

Jens Knudsen var født på Innset, Kvikne 8.2.1811 og hadde som fadder ved dåpen i Innset kirke : Ole Bagge, Knud Rasmussen Dalsegg, Knud Nilsen Bagge, Margarethe Olsdatter Nordland, Elen Evensdatter Ulset og Goro Knudsdatter.

Han kom med sine foreldre til Mørreaunet i 1822 og han ble konf. 1826.

Med Siri Pedersdatter Mørreaunet hadde han datteren

Olava Margrete f. 1828. Hun giftet seg i 1850 med Anders Iversen Snildal(Snildalingen) 2.gang med Halvor Rasmussen. Se Sve og Halvik i Osen.

Den 25. oktober 1831 giftet han seg med Ingeborg Larsdatter Flenstad..

De nevnes på Mørreaunet 1832, i Ugdal som gårdmannsfolk 1833-43, på Flenstad 1843-44, Hulvatnet som nyryddere 1846-49 og så på Hårstad 1849-55. Sommeren 1855 flyttet de til Vik.

Attest for utflytting fra Åfjord sogn sommeren 1855 ble utferdiget og datert 16 februar 1856

Barn.

1. Elen Cathrine, f. 29. desember 1831 på Mørreaunet.

Døpt Å kirke 26 feb. 1832. Fadder: Fru Henrikke Erlandsen, Inger Olsdatter Mørreaunet, Karen Olsdatter Mæland, Christian Granang, Jan Hunstad, Peder Larsen, og Claus Knudsen Mørreaunet . Elen Cathrine ble også hjemmedøpte.

I rubrikk for vaksinasjon står at hun har hatt naturlige kopper. Kansje var hun

syk av kopper som var årsaken til at hun ble hjemme døpt.

2. Carl Olaus, f. 24. september 1834 på Ugdal, konf. 1851 fra Hårstad.

Døpt Å kirke 1 mars 1835. Fadder: Inger Olsdatter Mørreaunet, Lava Nilsdatter Staven, Ingeborg Olsdatter, Abid Aare ? Larsen Mørreaunet, Claus Henriksen Ugedal og Jens Johansen Staven.

I rubrikk for vaksinasjon står at han har fått kopper fra barn i familien.

3. Inger, f. 16. april og d. 25. juni 1837.

Døpt Å kirke 11 juni 1837. Fadder: Karen Nilsdatter Frønoset, Marie

Nilsdatter Ugrdal, Elen Ingebrigtsdatter, Johan Larsen Flenstad og Gabriel

Christiensen Flenstad.

4. Knud, d. 28. august 1838, 6 uker gl.

5. Knud, f. 2. oktober 1839.

Døpt Å kirke 1 desember 1839. Fadder: Andreas Eriksen Foimoen, Carl Larsen og Peder Larsen Mørreaunet. Jomfru Hanna Klingenberg og Anne Nilsdatter Eide.

6. Inger, f. 2. juni 1841. Alle disse på Ugdal.

Døpt Å kirke 8 august 1841 Fadder. Maria Ingebrigtsdatter Ugedal, Christina Graneng Heimstad, Simen Larsen Heimstad, Klaus Knudsen Mørreaunet, Kirsten Birgitte Olsdatter Mørreaunet.

7. Lars, f. 2. oktober 1843 på Flenstad.

Døpt Å kirke 11 februar 1843. Fadder: Johan Larsen Flenstad, Simen Larsen Heimstad, Gertrud Kristensen Flenstad, Karen Anna Granvig, Maren Kristensdatter Mørreaunet.

8. Jens, f. 4. juli 1846 på Hulvatnet.

Døpt Å kirke 25 oktober 1846. Fadder: Lars Hansen Agnetlia, Johan Kristenes Bievold, Knud Gabrielsen Flenstad, Maria A---renidatter Breivold og Gurine Knudsdatter Agnetlia.

9. Ingebregt, f. 17. april 1849 på Hulvatnet.

Døpt Å kirke 15 juli 1849 Fadder: Lisbeth Knudsdatter Flenstad, Ingeborg Nilsdatter Halsen, Lars Nilsen Murvold, Peder Carstensen Lysvandet og Knud Clausen Eid.

10. Ingeborg Anna, f. 18. januar 1852 på Hårstad

Døpt Å kirke 30 november 1852. Fadder: Hans Morten Pedersen Elvebakken og hustru Ragnhild Torstensdatter, Marthea Olsdatter Murvold, Catherina Johansdatter Flenstad. Christian Pedersen Buenget.

_________

__

VIK nedre ( bnr. 6 og 7 ).

Jens Knudsen 1811, d. 1889

1831 gm. Ingeborg Larsdatter 1805 - 1869

1874 gm. enke Ingeborg Sivertsdatter 1822 - 1909

!

Ingeborg Larsdatter er datter til Karen og Lars Flenstad Åfjord .

Den andre kona er datter til Sivert Karlsen og hun er født i Støren sogn. Hun hadde vært gift med Paul Pedersen Brun, skredder som antagelig døde på Grønningen Roan.

Ingeborg Sivertsdatter hadde i ekteskap med Paul Pedersen datteren Anna (Hanna) Pauline Elisabeth f. 1850 g. 1876 m. Ingebregt Jensen Vik, bosted Søndre Småvik.

Med Peder Johnsen Skjetne fra Klæbu fikk hun sønnen Ivar Pedersen som var på Sumstad 1865, på Vik hos mora og stefaren 1875.

Jens Knudsen (Haarstad) betalte 600 spdl. da han overtok bruket på Vik. Da han solgte i 1869 vart bruket delt i to. Svigersønnen Karl Jensen Dons overtok det som seinere vart bnr. 6, og Abraham Nilsen Vikaunet overtok brn. 10. Jens var i tia 1879 - 1889 eier av Småvikan, bnr. 8, og det er mulig han bodde der som kårmann.

Jens hadde en datter Olava Margrete f. 1828 med Siri Pedersdatter Mørreaunet. Siri vart i 1830 gm. Petter Jonas Rasmussen på Sve i Osen. Dattera Olava (Lava)g.1) 1850 Anders Iversen Snildal (Snildalingen) 2.) 1857 m. Haldor Rasmussen. Familien er omtalt i boken om Bjørnørfolket Osen, Sve og Halvik.

Det ble avholdt skifte etter Jens Knudsen den 24 oktober 1881 ved Sorenskriverens kontor i Ørlandet. Boet ble oppgjort med Kr. 855.59 med fratrekk av gjeld på Kr. 164.66.

Det fremgår av skifte at Ingebrigt Jensens hadde en gjeld til sin far på Kr. 405.00.

Ellers fremgår fra skiftepapirene at sønnen Jens snekret kisten og sto for innkjøp til begravelsen.
!

Vik bnr. 6.

Elen Cathrine Jensdatter Vik 1831, d. 1914

!!

1864 gm. Carl Jakob Dons 1838 - 1888

Carl Dons er født i Oksbåsen, Flatanger. Han er sønn til Jens Bing Dons og kona Clara Marie Lemvig f. Waldersløv. Clara Marie vart som enke i 1854 gift med Lars Eriksen Vik på Øverspannet. Sønnen Carl Dons kom til Vik 1855, 17 år gammel, for å tjene, står det i kirkeboka. To andre barn til Clara Marie kom også til Vik. Det var Ovedie, gm. Abraham Nilsen på bnr. 10 (Flåtta), og Anna Fredrikke, gm. Hans Pedersen Bessaker. Slekten Dons kommer fra Danmark hvor den første kjente stamfar Jens Paulsen døde i 1633 Etter at slekten var komet til Trondheim ble Dons navnet tatt i bruk ved lagmann Paul Dons f. 1689. Senere er det militære forfedre som major Lorentz Dons f. 1728, og oberstløytnant Markus Dons f. 1768. som i eldre tider er de mest fremtredene personer i slekten.

Carl Dons fikk sjøte på denne halvpart av svigerfarens bruk i 1869. Det var utskifting på Vik 1876 - 1877. I 1883 vart det holdt skyldsetting der Carl og Abraham Nilsen sine parter er satt til lik verdi. I 1886 vart Stormyra utskilt fra dette bruk og bruk bnr. 10.

I 1875 var buskapen 1 hest, 3 kyr, 1 annet storfe, 7 sauer, 6 geiter og 2 svin. Det var sådd 3/4 tønne bygg, 2 tønner havre og satt 4 tønner poteter.

Carl Dons og sønnen Johan omkom på Skjervøyhavet 18.6.1888. Været var godt. Det var flere båter ute på havet i samme området den dagen men disse rodde heim før Carl slik at ingen veit hvordan ulykka skjedde. Enka Elen solgte i 1892 gårdsbruket til sønnen Christian for 1600 kr.

Barn:

1. Anna Jensine f. 1861, d. 4 dager gml.

2. Johan Kristian f. 1862, d. 1863.

2. Anne Marie f. 1864, g. 1886 m. Johan Olaus Olufsen (Angelo), bosted Moan, Vik.

3. Johan Kristian f. 1866, d. 3 mnd. gml.

4. Lina Margrete f. 1867, d. 2 mnd. gml.

6. Lina f. 1869, utvandra til USA 1893.

7. Johan f. 1875, omkom sammen med faren 1888.

8. Edvard Christian f. 1877 (kalt Christian), neste bruker.