Jan Arve og Aud Synnøve Nilsens slektssider

Biografi - Biography

Født omkring 1588.
Levde 1656 på Digre, Singsås, Haltdalen (ST).

Jens nevnes så tidlig som i 1623 med tilnavnet Villmann, som også flere av sønnene fikk som familienavn. Vi finner mye av bakgrunnen for navnet i sakefallsregnskapet. Det er kun småsaker at Jens slo Anders Fjeset med en staur, og i 1613 slo ned drengen i Øya «mens hand stod och lod sit wandt». Et ti-år senere er dimensjonene større. For «mytteri og opprør» i byen ble han sendt til slavearbeid på Bremerholm i Danmark, men var heldig og ble frikjent. Samtidig som han ble sendt dit i 1623, fødte to kvinner, Ingeborg Olsdatter og Sigrid på Vinsnes, barn som Jens ble oppgitt som far til. Det var en oppreisning å slippe fri, og frifunnet ble han også etter en sak mot Knut på Singsås, en mann Jens slett ikke likte. Lagmannen dømte han til 4 mark i sølv for «ærerørige» ord, men da bevisene ikke var gode nok, måtte de gi Jens oppreisning, slik at han «herefter maa være gild og gjæv, søge laug og gildehus med gilde mænd og gjæve og ei være mand des værre for den sag i nogen maade». Vi ser at Jens Villmann til sist er vinneren gang på gang. Lokalt ble han skrevet Villmann først i 1652. Da måtte «Jennz Wilmand Digere» bøte for at han sammen med to av sønnene, Hans og Per, hadde vært på Singsås og banket opp Ingebrikt og kona og Ola Malum og Jon Kosberg, «som Ware gansche ilde med fahren och endnu iche haffuer bekommedt hans Helbred igien».

En av de mer alvorlige sakene var fra 1655, da sønnen Hans ble oppgitt som far til et barn som Kirsten Jespersdatter, født «syndenfields», hadde født. Året etter sto Jens ved tingbordet på Vinsnes og forsvarte sønnen fordi han «uforwarendes haffde ihelschut et Quindfolch, naffnlig Kiersten Jespers Datter». De hadde ryddet henne av veien, men Jens fikk det til vådeskudd. Etter forlik med slekten hennes søndenfjells, betalte Jens 7 rdl. og 12 skl. for å få saken ut av verden. Tidligere hadde det kostet 10 rdl. og overfalle folket på Singsås!

Det var ikke bare vold som opptok Jens og hans sønner. I 1650 svarte Jens tiende av en avling på 8 tønner bygg og 14-15 tønner havre. I 1657 betalte han kvegskatt for den neststørste buskapen i bygda: 25 storfe og hester, 20 sauer og griser og 14 geiter. De var mange karer i arbeid, og det er sagt at de slo markaslått helt til de møtte klæbyggene i Åsårdalen eller Oksdalen. Matrikkelen i 1667 oppgir at årlig avling jevnt over var 7 tønner bygg og 15 tønner havre og at gården kunne vinterfø 8 mjølkkyr. Her er ikke markaslåtten vurdert, ut over at de kunne fore 2 lass i «Aasendal» - Åserdalen.

Barna til Jens Villmann var:
Ca. 1628: Hans, som fikk et barn med Kirsten Jespersdatter før 1650.
Ca. 1631: Per, gift med Gjartrud Elevsdatter Kirkvold, bodde på Hammer i Børsa.
Ca. 1634: N Ingebrikt, nevnes hjemme som «knekt» (soldat) i 1660-årene.
Ca. 1635: Ola, stemt for skyssforsømmelse i 1668, må da ha vært bruker.
Ca. 1637: Jon, han overtok gården.
Ca. 1647: Jens, gift med Guri Persdatter Talsnes.
Ca. Anne, gift med Jakob Bersvensen Hov i Ålen.

Skattematrikkelen fra 1647 viser for «Sinngsaas Sogenn»:
«Jenns Diger 2 øre 8 mkl.
Till Kong. Ma. 8 mkl.
Til h. Anders i Holtaallen 2 ørre.
H. Anders bøxlenn».

Hans var verksarbeider på Røros, og blandt førerne i opptøyene mot direksjonen omkring 1670, bl.a. i Spell-Ola-opprøret.

Jens står fortsatt oppført som bruker i matrikkelen i 1667, men det er sønnen Ola som nå er den reelle gårdbrukeren. Tradisjonen forteller at Jens villmann sto i kvernhuset og malte korn da en isdam i Sevilla gikk og både kvernhuset og han selv fulgte med. De fant liket igjen på en ør ved Øya. 1

1. Skattematrikkelen av 1647, Guldals Fougderie, Sinngsaas Sogenn, folio 44. Singsåsboka, Bind II, side 208-210.