Eiliv Kirkvoll, 1610–?>
- Navn
- Eiliv /Kirkvoll/
- Fornavn
- Eiliv
- Etternavn
- Kirkvoll
Fødsel
|
|
---|---|
Bosted
|
Adresse: 1652 Kirkvoll Singsås ST |
Datters fødsel
|
Kilde: Tore Nygaard
|
Barnebarns fødsel
|
|
Datters død
|
|
Død
|
ja
|
han selv | |
---|---|
datter |
Notat |
Kilde: Tore Nygaard
|
---|
Notat
|
Biografi - Biography Født omkring 1610. Vurdert ut fra navnet er Kirkvoll en gård som er ryddet og bosatt i kristen tid, men dette er helt usannsynlig. Kirkvoll og Øya utgjorde den største elvesletta i bygda før Gaula delte den, slik at gårdene fikk dyrket jord på begge sider av elva. Kirkvoll var også en meget sentral gård. I lang tid var den gjestgivergård med krohald, iallfall så tidlig som i 1590. Fra den tid var den lensmannsgård og tingsted i en tyveårsperiode. Fra omkring 1780 var Kirkvoll eksisplass og her var sesjonen med utskriving av soldater. Alt dette var det bygselfolket som sto for, uavhengig av eieren av gården. Kirkvoll var kirkegods, og dette var muligens opphavet til gårdsnavnet. Etter reformasjonen, da Haltdalen var hovedsogn og presten bodde der, var Kirkvoll «prestens anneksgård», dvs. her hadde han sitt tilhold når han hadde forretninger i Singsås annekssogn, og her overnattet han. Presten hadde selv landskyld - 1 spann - av gården. I 1557 var det Eiliv (Elev) som var bruker, og betalte skipsskatten som fullgardsmann, med 1 rdl. Dette navnet var populært i bygda, og kanskje har de som senere het Elev dette fra Eiliv i Kirkvoll. Omkring 1600 het brukeren også Eiliv som ble etterfulgt av brukerne Eystein og Ingebrikt. Men snart het brukeren igjen Eiliv. Eiliv eller Elev, var nok en aktet mann i bygda, de fleste Singsåsboere stammer fra ham. Kona het kanskje Kari. I 1645 betalte han koppskatten for seg, kona, en Elev til og Kirsti. Skattematrikkelen fra 1647 viser for «Sinngsaas Sogenn»: Tre år senere svarte han tiende av en avling på 10 tønner bygg og 16 tønner havre. Kvegskatten i 1657 var 2½ rdl. og 6 skill. for 27 naut og hester, 14 sauer og 8 geiter. Like etter delte Eiliv gården med sønnen Per, men dette ble ingen varig deling. Barna til Eilev var: I matrikkelarbeidet i 1667 er det opplyst at Kirkvoll led av «Elffue brud och Frost». Elvebrudd var det både tidligere og senere. Gården fikk i 1694 avdrag i landskylda med 1 øre 6 marklag, slik at den heretter var på 1 øre 18 marklag. Man regnet den gang med at gården kunne fø 9 mjølkkyr og at avlingen var 7 tønner bygg og 13 tønner havre. 1 1. Skattematrikkelen av 1647, Guldals Fougderie, Sinngsaas Sogenn, folio 42. Singsåsboka, Bind II, side 190.
Kilde: Tore Nygaard
|
---|