Jan Arve og Aud Synnøve Nilsens slektssider

Nicolai Ringkjøbing, hører vi om første gang i 1646. Da er han kapteinløytnant i Tønsberg. Senere var han plassert ved flere andre festningsverk og regimenter fram til han avslutter sin karriere som landmajor utenfor Bodø, en gang etter 1688.Det er i Ovenstads militærbiografier han først nevnes som kapteinløytnant, men i en søknad Nicolai sendte til kong Christian V i 1681, sier han at han har tjent 27 år i gradene fra sersjant til major. Men etter siste kongeskifte (1670) fikk han ikke konfirmasjon på bestallingen som major. Det har ikke latt seg gjøre å finne ut noe om perioden før 1645, hverken i Norske eller danske arkiver.

#
#
Notater

* Fra Inge Johansen:

Nicolai Ringkjøbing også kjent som Hr. Major Ringkjøbing f. Bef 1640, yrke: Hofmand, g. Sophia Tygesdatter, f. Abt 16 40. Nicolai døde Aft 1684.

'Navnet Ringkjøb (eller Ringkiøbing) er meget gammelt i Nordland. Slægtens første Mand deroppe siges at være 'Hr. Major Ringkiøbing', som boede paa Fenæs i Bodin omkr. 1680; han levede endnu i 1684, men omtales som død i 1685. En søn af ham var vistnok den 'Thomas Ringkiøbing' (f. 1673), som i 1701 var 'Hofmand' (dvs Kontorbetjent) hos Lagmand Fredr. Henr. Schønnebøl i Stegen; nogle aar efter sees 'Thommes Ringkjøbing' boende paa Vinje i Gimsø, hvor han var endnu i 1718. Senere har slægten holdt sig væsentlig i Lofoten og Vesteraalen, hvorfra den udbredte sig til Bergen.-' Kilde: Wilhelmine Brandt: 'Slægten Benkestok s. 132'.

'Nicolaus RINGKJØBING, eller Nicolai som jeg har valgt å kalle ham, hører vi om første gang i 1645. Da er han kapteinløytnant i Tønsberg. Senere var han plassert ved flere andre festningsverk og regimenter fram til han avslutter sin karriere som landmajor utenfor Bodø en gang etter 1688. Det er i Ovenstads militærbiografier han først nevnes som kapteinløytnant, men i en søknad Nicolai sendte til kong Christian V i 1681 sier han at han har tjent i 27 år i gradene fra sersjant til major. Men etter siste kongeskiftet (1670) fikk han ikke konfirmasjon på bestallingen som major. Det har ikke latt seg gjøre å finne ut noe om perioden før 1645 hverken i norske eller danske arkiver. Første gang jeg har sett Nicolai Ringkjøbing i kirkelige skifter kan jeg takke Jan Christensen og hans Skien Genealogiske Side for.

1701 nevnes en Thomas Ringkjøbing som hovmann hos lagmannen i Steigen. Det er antatt at Thomas var sønn av Nicolai. Thomas ble senere klokker på Gimsøy i Lofoten. Derfra har slekten spredt seg over hele Lofoten og Vesterålen. Familien Ringkjøb har også sine avløpere til steder som Bodø, Harstad, Meløy, Bergen og USA.

Sophie Thomasdatter Ringkjøb, datter til ovennevnte, giftet seg med en Enoch Christensen Ringkjøb. Enoch hadde en bror som het Robert Christensen Ringkjøb. Robert drev med jektefart for gårdene i Sydalen i nåværende Vågan kommune. Christen Ringkjøb er antageligvis en annen sønn av Nicolai.'

'Denne 'Hr Major Ringkjøping' er den Nicolai Ringkjøbing som jeg jobber med. Han er sist nevnt i kildene i 1688. På lagtinget på Steigen 24. april 1688 'presenterer' major Nicolaus Ringkiøbing seg for retten og spør almuen om de iche hannem noget lidelig udj told aarlig giffue wille, siden han hadde vært deres landmajor. Nicolaus bad altså om en årlig ytelse, og det heter videre at han trengte slik støtte til 'kone og barns underholdning', og at han håpet an hanne miche sligt slet abschiære, mens komme hannem til hielp. Men ingen gaf der paa føje Suar denne gang. Folk klaget istedet over at de ikke en gang greide å skaffe så mye penger at de hadde til å betale skattene med. Men en del av 'betjen tene' - vel lokale embetsmenn - lovet å meddeele hamb noget når Nicolaus 'besøkte dem i deres hus'.

Avsnittet er hentet fra siste bind av Bodin bygdebok.' (Kilde: Einar Agersborg Mentzen)