Jan Arve og Aud Synnøve Nilsens slektssider

Biografi - Biography

Levde fra 1700 til 1714.

Den gamle slekten på Ramnan ble sterkt svekket etter svensketoget i 1718-19, og Gudbrand, som da hadde gården, måtte levere fra seg Nordgården. I 1750 finner vi derfor en Olle her. Det er trolig Olle Larsen med kona Mari Eriksdatter. Man kan ikke være sikker på hvor han kom fra. Men andre eide gården, i alle fall en stor del av den. Spesielt hytteskriver Borchgrevink eide mye.

Olle Larsen var død i 1773, og Borchgrevink forlangte da fradelt de 2/3 han eide i gården. Det ble først oppgått merking i utmarka ved Drøya. Her nevnes flere merkepunkter, således Storhæsiedalen, Stormyra, Trettebekken (det hadde vært trette om slåtten her) og Gruveveien. Dette var trolig veien som kullkjørerne fra Tydalsmarka brukte når de kjørte kull til hytta. De kom over Midtaune, Tronsaune, opp mot Gronsevollen, Kjelsåstjernet mellom Grønfjellet og Fratlen, og ned Drøydalen. Samme vei brukte Tamlaget delvis når de flyttet på Skjelåvollen. Videre har vi Djupmyra. Så nevnes Anders Bille og Ole Henningsen som tilstøtende eiere. Husene på gården skulle også deles. Enken skulle ha «stuen, foerhuset og medstående høihus». Hytteskriveren skulle ha «- den nordre stue, en stenstald m/lem og 2 gamle høilader».

Ved denne tiden kommer det en ny slekt hit. Hvor den første Jørgen Olsen kom fra kan ikke sies sikkert, Jørgen-navnet er lite kjent i bygda. Man finner en Jørgen Olsen på Selbyggrommet på denne tiden, men slektssammenheng er ikke påvist. 3

1. Kirkebok Haltdalen nr. 1: «Begravne», folio 167, nr. 3.
2. Kirkebok Haltdalen nr. 1: «Begravne», folio 166, nr. 3.
3. Jens H. Nygård: Haltdalen og Haltdalingen, Bind II, side 283-284