Jan Arve og Aud Synnøve Nilsens slektssider

Biografi - Biography

Født omkring 1664 på Engan, Singsås, Haltdalen (ST).
Levde 1718 på Høa, Singsås, Haltdalen (ST).

«Hø» (høyde) er helst brukt om fjell og kanskje tilhører navnet Høsryggen (Litjfjellet), der gården Høa er en del av fjellsiden.

I landkommisjonen 1661 heter det at «af it settervold och 1 myrslet» hvor det kunne fores 7 vinterlass høy, ble det betalt 14 skilling i engskatt til kongen fra Høa. Det var ingen andre i bygda på denne siden av Gaula som betalte så høy engskatt, dvs. ingen bykslet et så stort område i Kongens allmening.

I Olav Engelbrektssons jordbok fra ca. 1530 finner vi «Høy aaudn» som var bygslet bort for ½ øre i landskyld. Det er Høa som har fått slik skriftform, og tillegget betyr at gården lå øde (i audn). Men den tilhørte «Kronens jorder». Erkebiskop Olav hadde landskyld av mye krongods i Trøndelag, helt til han måtte oppgi katolisismen og rømme landet våren 1537. Men her i bygda hadde han bare Høa, en ødegård med liten verdi. Helt til midten av 1600-tallet er Høa ført i «Stigtens gods», og ikke sammen med krongods forøvrig, dette er en levning fra den tiden erkebiskopen hadde landskylda.

Høa hadde kvernbruk like ved gårdshusene. Kvernbekken (Dambekken) kommer fra Damtjønna, et navn som viser at den var oppdemmet for kvernvann. Årlig kvernskatt i 1661 er oppgitt til 6 skilling, som var vanlig for flomkvern.

Etter at kongen innførte enevoldsmakt, solgte han Høa sammen med Langrød og Løvrød til oberst von Sofrin. Denne solgte umiddelbart gårdene videre til Sjurd Persen Fløttum, som derved ble den første «godseieren» man kjenner til i bygda.

Før 1701 kom så «vår» Esten fra Engan med kona Kirsti Sjursdatter til Høa som bygselfolk hos Sjurd Fløttum.

Kirsti døde snart og først i januar 1709 var det skifte etter henne, da Esten skulle gifte seg igjen. Det var nær 112 rdl. i arv etter Kirsti og hensyn tatt til at de var bygselfolk, må vi fastslå at det var velstand på Høa.

Men Esten hadde gjort et sprell som kostet ham mye. Som enkemann ble han på bygdetinget dømt til 12 rdl. i bot for «leiermål», man da han ikke hadde rede penger til alt, betalte han kun 6 rdl. og måtte i tillegg på «Wand og Brød i Mørchestuen 3 Nætter og Dage Arresterit være». Og hun han hadde barnet med, Eli Hansdatter, kanskje fra Oppgården Hinsverk, ble dømt til halv bot, 3 rdl., og dertil å sitte tre netter i arresten og tre søndager i «Hals Jernet» på kirkebakken. Men dagen etter at hun fikk dommen, rømte Eli! Senere finner vi henne på Høa som Estens andre kone.

Eli og Esten hadde følgende barn:
Ca. 1714: Hans, han overtok bruket.
Ca. 1715: Marit, døde i 1784.
Ca. 1717: Kari, døde i 1793.

I 1711 betalte Esten skoskatt for seg og kona, et barn og «1 løstøs», som hverken hadde lønn eller klede i betaling - «allene Maden».

I 1712 svarte Esten Høen tiende av en avling på 7½ tønner bygg, 12½ tønner havre, 10 mark ost og 4 mark lin. På den tiden døde Sjurd Fløttum og kjøpmann Hans Schultz kjøpte Høa. Slik gikk veien til Must-godset. Under arbeidet med ny matrikkel i 1723 er enka Maren Brix eier av gården som kommisjonen da ville øke skylda på til ½ spann. Da denne matrikkelen imidlertid ikke kom i bruk, ble landskylda fortsatt betalt av 1 øre 3 marklag. Buskapen er oppgitt til 1 hest, 6 kyr, 3 ungnaut og 6 sauer. Utseden oppgis til 1 tønne bygg, 3 tønner havre og en årlig høyavling på 40 lass.

I Forbygda gjorde karolinersoldatene i 1718 forholdsvis liten skade, men for Esten Høen tok de hesten og et par lass høy. Total skade ble satt til 22 rdl. Esten døde på den tiden og sønnen Peder tok over bygselen. 2

1. Kirkebok Haltdalen nr. 1: «Begravne», folio 168, nr. 8.
2. Singsåsboka, Bind III, side 96, 240-243.